Min første test med Canon M50

Jeg trengte et kamera som kunne gi meg litt bedre audio enn det Canon M7X Mark II gjorde.

Min første test med Canon M50

Jeg har hatt et Canon G7X Mk II en stund nå og det er et supert kamera. Jeg måtte lime på en vindsveis på det for at lyden skulle bli bra. Det ga kameraet litt personlighet. Men det er en ting som er itriterende, og det er at siden man ikke kan montere ekstern mikrofon på det så plukker den interne mikrofonen opp lyden av autofokusen. Det er en vedvarende tikkelyd som man hører godt. Den høres spesielt godt når man sitter med øreklokker og redigerer filmen. Og ekstra godt når man har lagt merke til den og har lagt den på irritasjonslista. Derfor følte jeg nå etter tre år at jeg skulle gå for et nytt hendig kamera med mulighet for ekstern mikrofon.

Etterforskningsperioden

Jeg tenkte denne gangen å gjøre noe jeg ikke gjorde sist at jeg skulle søke etter negative tilbakemeldinger på YouTube for et eventuelt kamera. Først startet jeg med å søke etter «best vlogging camera 2019” og fikk opp to stykker som var aktuelle. Det ene kostet over 10.000,- og det andre 6.000,- . Eneste ulempen med det til 6.000 var at når man filmet i 4K så var dual-pixel fokus slått av. Siden jeg ikke filmer i 4K så gikk jeg for det til 6.000 og det var Canon M50. Jeg søkte også etter «irritating noice Canon M50» og fikk ikke noe treff på det så da var jeg solgt. Det var i tillegg mange som brukte Rode Videomicro som ekstern mikrofon og de var superfornøyde. Det var jo tilfeldigvis den mikrofonen jeg hadde så paradis ventet på meg.

Pakke i posten

Jeg ventet spent på pakke i posten! Kameraet var bestilt fra Japan Photo med en KIT linse. Dette er den verste perioden. Den perioden hvor man har bestilt noe og det virker som hele verden er mot deg og ikke vil levere pakken. Spesielt er min nemesis postterminalen «Lierstranda» mot meg. Når jeg bestiller en pakke går forsendelsen radig helt til den ankommer Lierstranda. Det blir pakken alltid liggende å kose seg i nesten et døgn før den motvillig reiser videre. Hva skjer på Lierstranda? Jeg tør nesten ikke spørre. Jeg har sett for meg at når en pakke kommer dit er den møtt av ondskapsfull motvillighet, eller så er det en bunke nisser som traller på julesanger og er rusa på gløgg. Regner med at det ikke er sånn, men når man venter på noe så faller tiden seg lang. To dager etter bestillingen var kameraet på plass i mine klamme dirrende hender.

Første møte med Canon M50

Når jeg åpnet opp pakken var den første tanken at her er det mye å sette seg inn i. Men når jeg slo på kameraet ble jeg møtt av trivelige nybegynner-menyer som hjalp meg lekent igjennom prosessen. Kameraet er lite, selv om det er et systemkamera med muligheter for ekstern mikrofon og linser. Jeg fikk følelsen av at dette kameraet var som den lille jenta som bare var snill og grei men som også hadde svart belte i judo og jegerprøven bestått med bravur. Jeg trykket meg febrilsk igjennom alle menyer og fant ut at man enkelt kunne koble seg til kameraet med både wifi og Bluetooth. Telefon (iPhone X) og kamera var som et nyforelsket par. Glede og iver lå som tykk kirsebærkompott over hele deres eksistens. Nå måtte jeg få testet kameraet skikkelig!

Turen i skogen med familie

Helgen nærmet seg og jeg med bestemt stemme deklamerte at familien skulle ut i skogen for pølsebrenning og køyeligging. Dette var jo for å teste det nye kameraet, og ha litt kvalitetstid med familien så klart. Familien ble med ut og vi koste oss storveis. Jeg filmet både hit og dit og var fornøyd. Kameraet var lett å håndtere og den utbrettbare skjermen holdt meg alltid oppdatert om jeg var i bilde og i fokus. Når nattemørket kom brukte jeg hodelykten min som ekstralys og det var tipp topp. Selve overnattingen for min del var smertefull etter eget ønske. Jeg hadde valgt å ligge rett på bakken på et tynt skumgummi-liggeunderlag. Det skjer ikke igjen. Køye i trærne er veien å gå for meg. Men når alle sto opp dagen etter så var «alle enige om at de hadde hatt en fin tur».

Sannhetens time

Samme dag som vi hadde kommet hjem fra turen hadde jeg lastet over alle filmfilene til Mac’en og inn i Final CUT Pro. Jeg tok på meg øreklokkene for å redigere film til den store gullmedaljen. Jeg merket at lyden var litt lav, men det kan jeg lett fikse på med å øke gain på mikrofonen. Jeg la også merke til at Rode Videomicro er rettningsstyrt så når jeg gladelig plaprer ivei bak kameraet var jeg ikke helt på plass i lydbilde. Dette er personlig feil så den tar jeg på min egen skogskappe. Men så hørte jeg det. En liten lav tikkelyd som et lite helikopter som tikket og tikket. Hva var dette? 6.000,- rett i kloakken? Jeg var deprimert, men fortsatte å klippe og gråte om hverandre. Når videoen var ferdig måtte jeg tørke tårene og begynne å lete på nettet etter dette problemet. Men jeg fant ingenting. Så begynte jeg å tenke på mitt gamle GoPro Hero 4 Black som også hadde et lignende problem. Når jeg hadde koblet telefonen min til GoPro-kameraet så hørtes det ut som et kamphelikopter var på vei inn for landing inn i mikrofonen. Jeg startet da å skumme igjennom internettet etter lignende svar. Jeg fant da at andre kameramodeller som brukte den mikrofonen hadde problemer med at mikrofonledningen plukket opp signaler fra wifi i hjemmet. Men ingen sa noe om Canon M50. Jeg klikket meg raskt inn i menyene på kameraet og slo av wifi og løp ut for å filme litt for å se om tikkelyden hadde forsvunnet. Trist kunne jeg konstatere at den var der fortsatt. Hva kunne det være? Som nybakt radioamatør startet jeg å fundere på hva slag andre radiosignaler kan mikrofonledningen plukke opp. Så slo det meg: Bluetooth så klart! Jeg hoppet inn i menyens verden igjen og fikk slått av Bluetooth. Deretter løp jeg ut igjen for en ny test. Stillhet! Jeg slo på wifi. Stille. Jeg slo på Bluetooth. Der var helikopteret på plass igjen. Av med Bluetooth og stillheten senket seg igjen og alt var glede.

Epilog

Det noen har gjort for å få bukt med et lignende problem på andre kameraer er å gå til innkjøp av en mer proff mikrofon. Men dette er en dyr fiks synes jeg. Andre har kjøpt skjermede mikrofonledninger som da ikke oppfører seg som en antenne. Jeg er veldig glad for at det fantes en løsning for meg uten kjøp av mer utstyr. Ulempen er jo at en video vil for alltid minne meg om dette, men det er vel bare slik det må være. Jeg er ingen profesjonell filmskaper. Jeg er bare en litt teknofil mann som liker å lage filmer fra skogen.

Her er en video om problemet og hvordan jeg fikset det.